Påskefjellet- En fantastisk tid

Linn Anett Hillestad er en av våre turambassadører. Hun pakket pulken med god mat, fjellski, randoski, telt og masse turglede for den ultimate påskeferien. Hun passet på å få med seg to gode turvenninner også. Her er hennes bilder og story fra turen! 

Påskeferie. Vi ville ha dager i total frihet, frihet til å kunne gå dit vi ville på ski og la jakten på den beste snøen styre rutevalget. Da krisemeldingene tikket inn på sosiale medier om sviktende snøforhold ble det naturlig å velge Norges tak som utgangspunkt. Der måtte vinteren fortsatt holde taket og snøen likeså. Vi pakket pulkene med diverse leketøy: toppturutstyr, kite, breutstyr og store mengder sjokolade. Vi var klar for det Jotunheimen hadde å by på. 

18110998_10155832858539947_50904838_o.jpg

Første basecamp la vi til Leirdalen, like ved en åpen bekk som ble den største luksusen på turen - vi slapp nemlig å smelte vann. Etter et par dager med dårlig vær og en konstant strøm av folk som skulle til Leirvassbu ble vi rastløse og ville lenger inn i nasjonalparken. Vi ville finne bedre snø og færre folk. Fjellskia og pulken spente vi på

18119963_10155832858424947_1536148762_o.jpg

Rauddalen ble vårt nye hjem. De neste dagene fortsatte været og vinden, men det kom hvitt gull fra himmelen. Hvite, tørre og vakre krystaller. Vi gledet oss og brukte dagene til fjellskiturer og kiting.

Påskeværet kom sent, men godt. I to dager hadde vi kikket på sørøst siden til Mjølkedalstind - et fint jevnt heng som så ekstremt innbydende ut. Endelig skulle vi få kjøre den. Det gjorde vi i tørr, deilig nysnø. Det var like bra som det vi hadde sett for oss. Helt nydelig. Hvem hadde trodd at man kunne kjøre så bra snø i påsken? Vi måtte også få med oss utsikten til dette vakre fjellet, så vi tinderanglet oss opp på nordsiden etterpå. 

Helt siden vi ankom dalen hadde vi siklet på fjellet som hilste på oss hver gang vi åpnet teltduken. På nordsiden der det fantes en bre hadde vi et stort håp om å finne god snø. Det gjorde vi. I store mengder. Det beste av alt var nesten hvor homogen og trygg snøen var, så vi kjørte også det bratteste henget helt fra toppen. Det var så bra at vi måtte gå enda en tur før beina protesterte. 

#girlsdoski

I skaret før siste bratte parti mot toppen møtte vi en gjeng eldre mennesker på fjellski(!). Der sto vi og blomstret i våre stive plastikksko imens vi så på dem svinge seg elegant ned fjellsiden med telemarksvinger. Dæven. Det der er lifegoal. Det der er skikjøring.

Vi hadde med oss alle måltider selv. Tante Tora sine oppskrifter gikk stort sett igjen - bortsett fra Sol som hadde med seg både kjöttbullar og stekt løk. Når vi er ferdig å studert skal vi unne oss tallerkenmiddager, enn så lenge smaker all mat laget på primus godt etter en lang dag i fjellet.

 

Dette var første gang vi tok en slik vintertur i telt med så mye forskjellig utstyr. Det har vært fantastisk å la turen bli til imens man går den og bruke alle forholdene fjellet gav oss. Skal jeg til Jotunheimen igjen vinterstid, blir det også med fjellski i tillegg til randonee. Man er veldig mobil, og det er en stor frihetsfølelse i seg selv. 

Tips: 

- Ta ut innerskoen av skiskoen og legg den i soveposen med én gang. Den fryser nemlig fast i plastikken.

- En tett(!) vannflaske man kan hive varmt vann oppi er digg å varme seg på i posen når kvikksølvet kryper under ti minus.

Tørk fellene på skuldrene under nedkjøringen.